Bevar Mjøsbryggene
Tekst: Ola Sendstad, 2016
Mjøsmuseet med mange frivillige har gjort en imponerende innsats for å redde den første Mjøsfærgen og få den tilbake på Mjøsa. Samtidig forfaller de tilhørende fergebryggene, uten plan for bevaring. Dette bør sees i sammenheng.
Mjøsfærgen senere kalt Randsfjordferja er Norges første stålferge. Den er også norges første pendelferge, altså at den kjører fram og tilbake mellom faste fergeleier uten å snu. Ferga ble bygget i 1923 for å krysse Mjøsa i rute: Gjøvik - Mengshol - Smedstua. Der gikk den fram til 1967 da den ble solgt til Gran kommune og satt i rute på Randsfjorden.
I 2013 overtok Mjøsmuseet ferga. Med støtte fra Riksantikvaren er ferga nå under restaurering og det arbeides for å få sertifisering for å kunne frakte passasjerer. Der stopper imidlertid bevaringstanken. For at ferga skal kunne tilknyttes sin originale rute må Ringsaker og Gjøvik kommuner og Hedmark og Oppland fylkeskommuner komme på banen. Det finnes mange nye brygger der ferga kan legge til. Museet anser interessen for charterturer som stor. Men det blir en kunstig bevaring hvis ferga (norges første pendelferge!) skal kjøre Mjøsa på langs som partybåt. Det strider med båtens intensjon, utforming og historie.
Skibladner er ikke verdens eldste hjuldamper. Den er verdens eldste hjuldamper i rutedrift. Som Skibladner kan ferga gjerne også brukes til charterturer, men bevaringsverdien utover å være en museumsgjenstand ligger i tilknytningen til de historiske stedene - fergeleiene. Hvis ikke ferga minst delvis knyttes til sin tiltenkte rute undergraver det både poenget og arbeidet med at den overhodet skulle tas tilbake til Mjøsa. Vannet ferga gikk på har rent bort for lengst.
Innlandet er interessant som region da den er utviklet med Mjøsa som hovedforbindelse, men fungerer i dag med Mjøsa som barriere, kanskje både for transport og dialog. Fergestedene er tannløse gap. Vannkanten privatiseres gradvis. Bryggene vitner ikke bare om infrastruktur, men om ferge- og bryggekultur og allmennhetens tilgang til Mjøsa. Mengsholbrygga og Smedstubrygga er i fritt forfall. Framtida til fergeleiet på Gjøvik er usikkert. Dette er kanskje mer enn noe annet innlandets felles kulturarv. Riksantikvarens bidrag til restaurering av ferga viser at det er av nasjonal viktighet.
Hva bør gjøres? Kommunene bør regulere både Smedstubrygga, Mengsholbrygga og Gjøvikbrygga til hensynssone for bevaring. Stedene er spesielt verdifulle hvis bevart sammen og tenkt i sammenheng. På Gjøvik er fergeleiet flyttet siden den første Mjæsfergen gikk dit. Bevaring av dagens brygge bør integreres i en sentrumsutvikling mot Mjøskanten. Smedstubrygga, med slipp og posthus, kan enkelt istandsettes og vil i stor grad kunne framstå som når Mjøsfærgen gikk derfra. Mengsholbrygga er interessant fordi den kan formidle hele den lange fergehistoria. Det var der det begynte og der det tok slutt sist. Stedet vitner om alle utviklingsstegene. På Mengsholbrygga bør man se på ulike strategier for vern, med både strakstiltak og en plan/mulighetsstudie for langsiktig bevaring, bruk og formidling. Anno Museum bør tilknyttes. Kan Mengsholbrygga bli et lite maritimt museum for Innlandets fergehistorie?
Fylkeskommunene, Ringsaker, Gjøvik og Mjøsmuseet bør arbeide fram en intensjonsavtale med felles mål om at Mjøsfærgen skal gå i rute mellom Gjøvik, Mengshol og Smedstua - på spesielle dager, hver helg, hele sommeren eller etter sin opprinnelige rutetabell? Det er en enkel båt, for et mannskap på to eller tre personer. Ferga har liten kapasitet for biler, men interessen blant alle syklistene som ønsker å sykle rundt Nes og Helgøya kan bli stor. En veteranbuss som venter på brygga er mulig. Kanskje biler fra før 1967 skal få være med? Turiststrømmen til Nes fra resten av Hedmark er økende. Ferga kan åpne for tilstrømning fra Opplandsida. En svipptur over Mjøsa kan bli en attraksjon i Gjøvik. Nesninger vil kunne dra på bytur eller kanskje ta seg jobb der. I Aarhus er det nylig etablert sykkelferge mellom sentrum og Samsø. Samsø er et landbruksområde med satsninger som tilsvarer Midt i Mjøsa-prosjektene på Nes. Ferga der fungerer som kombinert pendlerferge og turistferge. Aarhus er større enn Gjøvik, men fergeturen er også vesentlig lengre enn over Mjøsa.
Om bare tre år er Mjøsfærgen klar for å frakte passasjerer. Men bryggene trenger handling nå og Mjøsmuseet legger andre planer fortløpende. Ringsaker, Gjøvik, Hedmark og Oppland bør ta ansvar for egen kulturarv og samtidig gripe en unik mulighet til å bruke kulturminnevern strategisk i stedsutvikling.