Regjeringskvartalet til Eidsvoll

Regjeringskvartalet til Eidsvoll

 

Tekst: Ola Sendstad, 2015

 

Når det nå (en gang for alle!) skal bygges nye departementsbygninger trenger vi å se utenfor Oslo sentrum, langs eksisterende jernbane, i nærhet til Gardermoen.

 

Vi trenger å gjøre det for Oslo. Oslo vokser og Oslo skal vokse mye mer. Befolkningsveksten burde være bra for byen, men Oslo vokser for fort. Det fører til ekstreme boligpriser, sosial segregering, forhastet planlegging, lav boligkvalitet, press på kulturminner og naturområder og manglende kapasitet på kollektivtransport, veier og attraktive byrom. Vi opplever det allerede.

 

Det trenger ikke å være slik. Prognosene for befolkningsvekst viser ikke til en naturlov, men til konsekvensene av dagens arealplanlegging. Ved planlegging for framtidens befolkning bør Osloregionen heller sees som en helhet, med tanke på best utnyttelse av eksisterende og framtidig infrastruktur, og for å spre veksten på flere steder framfor at sentrum i regionen vokser for fort. Det vil både sentrum og randsonen tjene på. Byggingen av nye departementsbygninger kan være en nøkkel i en slik planlegging.

 

Arkitektkonkurransen for nytt regjeringskvartal viser tydelig at den gamle tomten ikke har plass til det ønskede bygningsarealet og at departementsbygninger av sikkerhetshensyn må være strengt lukkede bygninger på et i stor grad avstengt område. Selv det gamle regjeringskvartalet framsto som en barriere i byen. Lukkede

departementsbygninger er ikke en funksjon som løfter Oslo sentrum. Bevar heller Høyblokka og Y-blokka, og la kvartalet være åpent.

 

Departementene bør flyttes til Eidsvoll. Her har man selvsagt historien på sin side med Eidsvollsbygningens sus fra 1814, Skibladners anløp og Norges første offentlige jernbanes endestasjon, som gikk mellom nettopp Oslo og Eidsvoll. Viktigere er det at Eidsvoll fremdeles er et spesielt sentralt knutepunkt. På Eidsvoll stasjon møtes Gardermobanen, Hovedbanen og den snart nyutbygde Dovrebanen. Der møtes østsiden og vestsiden av Mjøsa. Gardermoen ligger rett ved. Det gjør også nyutbygd E6, uten at bil bør være transporten det i hovedsak legges opp til.

 

I dag tar NSB-toget 35 minutter fra Eidsvoll stasjon til Oslo S. Med en forlengelse av flytoget til Eidsvoll bør man kunne reise fra departementene til Stortinget på 30 minutter og til Gardermoen på 5 minutter. For mange i departementene er nærheten til flyplassen viktigere enn nærhet til Stortinget.

 

Eidsvoll stasjon ligger på vestsiden av Vorma med bro rett inn i Eidsvoll sentrum på østsiden. Departementsbygningene kan bli lagt på jernbanestasjonen med felles inngang derfra. Umiddelbart nord for stasjonen finnes tomt egnet for plassering av et nødvendig avstengt departementsområde.

 

Oslos byvekst bør styres mot eksisterende infrastruktur. Slik kan den utnyttes bedre og områder mellom trafikkårene kan skjermes fra noe av utbyggingspresset. Med tanke på prisen og arealbruken til vei- og jernbaneprosjekter i regionen bør alle merke seg hvor dårlige vi er til å planlegge for å få maksimalt ut av denne infrastrukturen. Departementene rommer, og kan trekke med seg mange arbeidsplasser som vil bidra til at kapasiteten på togene utnyttes bedre. I dag er pendlertogene og veiene fulle kun i én retning på morgenen og motsatt på ettermiddagen. Bedre utnyttelse bør kunne gi bedre tilbud i begge retninger. Arbeidsplasser på Eidsvoll vil avlaste Oslo sentrum ved å gjøre flere av stedene langs jernbanen mer attraktive. Mens Gardermobanen sørger for effektiv direkte kobling til flyplass og sentrum, kan Hovedbanen og sørlig del av Dovrebanen frakte folk fra de mindre stasjonene. Det har blitt bred enighet om fortetting av kollektivknutepunkt. Nå bør arealplanlegging for at infrastruktur skal utnyttes i begge retninger bli et like viktig prinsipp. Slik vil også enda bedre infrastruktur kunne forsvares og betales.

 

Steder som Eidsvoll, Ski og Sørumsand vokser allerede, men har potensial til å bli levende urbane knutepunkt. Vi bør heller løfte fram disse stedene nå, enn å la Oslo gli ukontrollert utover. Oslo er ikke bare en by, men en region som nødvendigvis virker sammen. Uansett hvor raske, høye og ofte dårlige boliger vi bygger i sentrum av regionen peker utviklinga mot at arbeidsplasser samles sentralt, færre har råd til bolig innenfor bygrensen og regionens yttersoner blir sovende boligbyer. Dette er verken bra for Oslo eller for byene rundt, og det fører til økt trafikk.

 

For å snu denne utviklingen trengs det et kraftig grep. Hele regionen bør planlegges for en positiv blanding av boliger, arbeidsplasser og offentlige funksjoner. For å oppnå dette trenger Oslo flere boliger for både unge, voksne, eldre og familier, og stedene rundt trenger flere arbeidsplasser. En langtenkt strategisk plassering av de nye departementsbygningene vil være en generator for en slik utvikling. Muligheten er her kun nå. Behovet blir stadig større.